| Hovedsiden | Om Taekwon-do | Om Klubben | For Medlemmer | Bokhylla |
|
|
Lakselv - Arctic cup (03.03.04)
Klokka halv 12 var omtrent alle som skulle dra til Lakselv på flyplassen i Bodø. Flyet skulle gå klokka halv ett, men neida,... det var forsinket. Riktignok bare en halv time, så det medførte ingen problemer. Vi fant oss et barnebord oppe i kaféen og trivdes som bare det. Flyturen gikk bra, og vi kom til Lakselv ganske greit. Da vi var framme på flyplassen i Lakselv og skulle ringe etter taxi som kunne kjøre oss til skolen og vertshuset, fikk vi beskjed om at det ikke var noen ledige taxier før om en halv time... Spreke Taekwon-Do folk som vi er, bestemte vi oss for å begynne å gå, så kom vi vel fram om ikke så alt for lenge. Det vi ikke hadde tenkt så nøye over, var avstanden og været. Selv om de fleste hadde masse klær på seg, var det sinnsykt kaldt, og avstanden ble bare lengere og lengere... Tung bagasje hadde vi også! Da vi hadde gått langt og lengere en langt, kom en maxi-taxi i møte med oss. Den stoppet opp tok kjørte oss det siste stykket. Grete, Therese, Ida, Vegar, Erik, Eric og Martin skulle bo på skolen så vi ble sluppet av der. På skolen var det kun tre stykker fra Målselv, og noen barn fra Lakselv som var på SFO. (Erik og SFO barna ble forresten fort kjent, og løp rundt og lekte med hverandre.) Det var ingen som stod for innskjekking og som kunne fortelle oss hvor vi skulle være. Nora Turner fra Målselv ringte til Oskar Norderval som var ansvarlig for samlingen, og han sa han skulle komme og låse opp, men vi så ikke noe til han. Istedet fant vi ei dame med nøkkel som kunne låse opp klasserommene. Vi var ikke helt sikre på om det var her vi skulle være, men vi pakket ut likevel. På kvelden var det gradering for Finnmark, og denne satt noen av oss og så på. Den var ikke på langt nær så stor som den siste som Salten hadde, så den varte bare i tre-fire timer. Alle bestod, og et par fikk dobbelgradering. Neste på planen var mat!!! Vi kledde på oss MASSE klær for det var veeeldig kaldt (-20 grader og vind.) og gikk bortover til vertshuset for å spise. Vi bestilte med en gang, men det vi skulle ha gjort, var å ringe i forveien og bestille, for dette tok lang tid. Siste personen som fikk mat fikk den da omtrent alle de andre var ferdige og spise. Nesten en halv time etter den første. Men maten var veldig god, selv om de som spiste pizza, Grete, Therese og Erik, ble litt dårlig etterpå. Om det skyltes maten, eller noe annet vet vi ikke... Tilbake på klasserommet var vi ganske slitne og trøtte, og med tanke på at det skulle være mesterskap dagen etter tenkte vi at vi skulle ta tidlig kveld... Slik gikk det IKKE: Rundt midtnatt kom det inn en mann som sikkert var brannvakt og skjekket hvor mange vi var. Etter ca fem minutter røy det inn små Alta folk som måtte ligge her fordi det ikke var plass på noen av de andre rommene. Disse hadde ikke tenkt å legge seg tidlig, men løp inn og ut av rommet en lang stund. Langt om lenge ble det da endelig stille og alle sovnet. Klokka 09.00 var det oppstilling og opprop for alle som skulle være med på mesterskapet. Oppropet ble det litt tull med, fordi de hadde ikke en egen liste med alle deltakerne, men masse smålister. Dette førte til at noen ikke ble ropt opp i det hele tatt, mens andre måtte svare opptil tre ganger... Dette var kanskje greit for noen, særlig for de som kom alt forsent, og bare såvidt fikk svart for seg... Det er ingen unnskyldning å bo på vertshus et stykke unna.. ;) Mesterskape gikk veldig greit. Det var bare en ring, men dette tror jeg styrket samholdet veldig. I alle fall for vår klubb: Når en Salten deltaker gikk ut på matta, fikk den full jubel og applaus fra resten av klubben, mens de andre klubbene var mer sparsomme med heiingen. "Salten Cheerleaders" slår til igjen. Det vi reagerte mest på var reglene for sparring... Vi fikk omtrent ikke lov til å være borti hverandre, og hodet skulle ikke røres! Første kamp var spesielt streng. Stian fikk to minuspoeng på kort tid, og tapte. Dette likte han ikke og gikk til dommerne og leverte en klage, da viste det seg at dommerne hadde skrevet feil, så han vant likevel. Kampen mellom Tina og ei som het Iselin fikk brutale følger... Tina fikk seg et slag rett i øyet. Selv om hun ikke så klart lengere, vant hun kampen, men måtte trekke seg fra resten av mesterskapet. Siste sparrings-finale mellom Vegar og Stian var den som var den beste! De gikk rene fine teknikker, og hadde litt show innimellom ;) Men også denne endte brått: Etter en liten stund fikk Vegar inn et veldig bra (og hardt) spark i hodet til Stian, så han gikk rett i bakken... Vegar gliste som bare det over det perfekte sparket, men dommerne likte det ikke... Vi hadde jo fått beskjed om at hodet ikke skulle røres med så mye som en finger, så dette var i det meste lager for dem. Stian reiste seg opp og ville fortsette, men Vegar ble disket tvert!!! Alt i alt ble det en fin haug med medaljer til Salten tilslutt: 8 gull, 5 sølv og 4 bronse. 17 medaljer på 11 deltakere... det er flott!!! :) Etter mesterskapet og premeutdelingen, var det bare å ordne og pynte seg til banketten. Vi hadde fått beskjed om å gå forbi vertshuset, ta til høyre i et kryss, finne huset vi skulle være i og gå opp en trapp der. vel,vel, vi tok følge med Målselv folket, og fant fram tilslutt. Vel inne satte vi oss ned ved et langbord, og måtte ikke vente lenge på maten. Suppe til forrett, kjøtt til hovedrett og is & frukt til dessert. Etter maten var det tid for bestemannsprisene, de gikk til Gunnar Rugsveen og Marianne Magnusen. Salten ble også beste klubb i Finnmark ;) Alle dommerne fikk også en liten oppmerksomhet. Denne kvelden var alle enda mer utslitt og lå for det meste på rommene og slappet av. Men heller ikke denne kvelden var Alta-folkene slitne. Livlige barn de der ;) Etter noen minutter, og en uviss mengde hårspray, stod håret rett opp og ut på flere av dem. Sminking av gutter så vi også endel av... Treningssamlingen på søndagen startet klokka 10.00, men denne var det ikke alle som kunne være med på: Gunnar hadde skadet foten (på vei til banketten vel og merke;) Tina var ikke bra i øyet sitt, og valgte og ta det rolig og Therese hadde blitt verre i ankelbetennelsen, og kunne derfor ikke være med. Solveig ble også borte etter første økt. Vi andre var med hele tiden, og selv om vi var veldig trøtte og ikke klarte å yte maks hele tiden, så gjennomførte vi treningen med godt humør. Vi hadde endel spark, mønster, spesialteknkk på target og litt sparring tilslutt. Da treningen var ferdig var det bare og skifte, ordne seg, pakke sammen alle tingene og si hade til de vi var blitt kjent med. Vi ble da ferdige tilslutt, og fikk fylt noen sekker med søppel ogen kaktus... ;) På flyplassen måtte vi vente en stund fordi flyet var forsinket, men det gjorde ingenting for da vi fikk kjøpt oss litt mat. Da flyet skulle gå hadde vi ikke så store problemer med å finne "gaten" vår. Det var bare to utganger, og den ene var dekket med store planter foran inngangen. Da vi landet i Tromsø ble Eric, Grete og Ida hentet i en bil og kjørt direkte til neste fly, som allerede hadde ventet ca 15 min på dem. Vi kom hjem ganske fort, og Grete fikk til og med sitte framme sammen med pilotene :) Da vi kom til Bodø ble vi møtt av representanter fra klubben, og meldinger om at de andre var fast i Tromsø fordi flyet deres hadde fått tekniske problemer i Trondhjem. De hadde det visst veldig gøy, og hadde ikke problemer med å være der noen timer. Dette var del 2 av Arctic cup. Del 1 var i Nordreisa, og del 3 er under NNM i Tromsø i mai. Vi satser på at en stor del av Saltenklubben reiser opp dit også og vinner masse...!
|
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||
SaltenTKD.net © 2000 - 2008  |
Eldre reportasjer