| Hovedsiden | Om Taekwon-do | Om Klubben | For Medlemmer | Bokhylla |
|
|
Surnadal - dag 3 (29.07.03)
Autopilot til frokostbordet og problemer for Peter med å holde konsentrasjonen i kritiske øyeblikk av treningen... Frokosten i dag husker jeg ikke så mye av. Må vel ha gått i søvne tenker jeg. Etter et par turer i matsalen kopler autopiloten fort inn når den vanlige piloten er litt sliten og trøtt av å føre flyet. Jeg kan bare snakke for sortbeltene, og vi hadde i alle fall mønstertrening, selvforsvar mot kniv, en steg fri sparring, modellsparring og spesialteknikk. Her var det stadig noen nye øvelser å lære seg. Etter fjorårets leir prøvde vi å skrive ned øvelsene, men jeg husker ikke hvor disse ble av. I år var det en litt ny vri, og Peter og Gunnar lagde film av øvelsene vi lærte i pausen for å huske dem til vi kommer tilbake til Bodø. Smart.
Torkil fikk sin første meget etterlengtede kommentar fra masteren i dag. Det er ufattelig hvor mye man tar i for å bli lagt merke til, og oppmerksomhet fikk jeg da så absolutt: ”Torkil du e jo stiv som en træbokk!!!” kom det kontant etter mitt (forsøk på) sidespark. Jess! Her blir jeg nødt til å rykke ting litt opp med rota og begynne igjen. Igjen. Litt bedre gikk det med noen andre av klubbens representanter: Gunnar og Peter stod som vanlig og prøvde å påkalle masterens oppmerksomhet med sine karakteristiske og ufattelig høye plystrelyder. Det tok ikke lange tiden før storfisken bet på, og masteren begav seg nedover rekka, mot Gunnar og Peter, som holdt på med sin en-steg fri. Gunnars fåfengte forsøk på å tipse Peter om at masteren var på vei var da til ingen nytte, da Peter hadde fått øye på to rødbelter med snertne sports-bh’er. Hva masteren hadde å si om episoden er ukjent. Peter innrømmet i etterkant at det ikke var stripene deres han kikket på. Etter hvert ble det tid for middag og der fikk vi prata litt med Mona Berg Larsen om treningssamling i oktober. Jeg kan med glede meddele at det ligger an til at Mona kommer oppover og tyner oss i klubben ei helg der omkring. For å forsegle avtalen har vi invitert blant annet Mona og noen av seniorene på en bedre middag à la Bjørn i morgen. Jeg gleder meg i alle fall noe hemningsløst. Dagens middag bestod for øvrig av pasta og ris med kjøttsaus. Jacob, Trond Yngve og meg selv gikk så til den lille lokale kiosken og skulle kjøpe is. Trond Yngve gikk først, valgte seg en is og ekspeditøren sa ”det blir seksten kroner”. Trond Yngve fikk litt problemer med dialekten og trodde isen bare kostet seks kroner. Torkil var da kjapt inne og forklarte at på dialekt her på Sunnmøre høres seksten ut som seks, hvorpå kioskbetjenten smelte igjen skyvedøra på luka med et brak. Det tok ikke så mange sekunder å oppfatte at folk på Nordmøre ikke liker å bli kalt for Sunnmøringer. Lesson learned. Av annet interessant sladder kan jeg avsløre at vår hovedinstruktør Odd-Arne Larsen observert på Domus for å kjøpe ørretfluer. Han skulle muligens ha sin første tur i elva i kveld. Odd-Arne er kjent for å være en ringrev på laksefiske, men vi kommer til å stille opp med engangsgrill og pølser sånn i alle tilfelle. Kanskje blir han også invitert på elg og hval i morgen, hvem vet? Jeg har selv ikke helt oversikt på gjestelisten. Jeg må bare skyte inn en advarsel til Roy Rolstad, III dan fra nystartede Oslo Øst Taekwon-do Klubb: Vi har noen gutter i klubben som har lagt sin elsk på Camilla Melhus. I farten oppfattet jeg også navnet Elen Røkke, i sammenheng med at minnekortet på et digitalkamera er fullt av bilder. Hemm… Etter trening var det masterens time klokka 1900 der vi ble påminnet om hva det er vi holder på med og hvorfor vi gjør det, litt om organisasjonens visjon, mål og mening. Alt ble gjennomført sedvanlig og karismatisk Master Per Andresen-setting. Den mannen er et unikum, punktum. Etter avsluttet masterens time der 1. dan’ene fikk svar på den hittil uløste gåten ”hvor mange 1. dan’er må det til for å pakke sammen 400 stoler”, var vi så heldige å få til en avtale med NOFO (Nord-Møre Folkehøgskole) og leirsjef Kjell Gunnar Polden om lån av minibuss. Vips så var hele gjengen igjen oppe ved vår faste badeplass. Martin var elegant og raskt frempå som en av de første og stupte rett uti. I følge ham selv så var det når han var midt i lufta at han kom på at han hadde mobilen i baklomma på badeshortsen. Smart? På tur hjem tok vi oss tid til å ta minibussen opp på den lokale ”stripa” hvor de såkalte ”rånerne” i Surnadal har sitt tilholdssted. Stilte oss opp langsetter bilkøen og åpna vinduet for å slå av en prat, som seg hør og bør. Etterpå fulgte vi vanlig kutyme og ”burnet” litt før vi kjørte derifra. Man kan si at egentlig så manglet vi wunderbaum, terninger og sebratrekk på stolene, men det får vi ta en annen gang. Svein Olav tok seg for øvrig tid til å måle avstanden på noen dekkrester på parkeringsplassen. Det er hardt å være kul. Vel hjemme ble det litt tid for avslapning og så bar det rett i seng. Tid for nok en knallhard økt i morgen, og musklene mine har begynt å protestere allerede. Det er en viss trøst i å vite at de fleste andre nok har det på akkurat samme måten. Nattinatt…
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||
SaltenTKD.net © 2000 - 2008  |
Eldre reportasjer