| Hovedsiden | Om Taekwon-do | Om Klubben | For Medlemmer | Bokhylla |
|
|
Kick off – 9.-10. april 2005 (25.04.05)
Da den lenge omtalte ”kick off” turen for instruktører, hjelpeinstruktører og styre i Salten NTN Taekwon-Do klubb stod for døren, hadde de fleste allerede undret seg både en og flere ganger om hva vi egentlig hadde i vente. Det hele henger sammen med at vi i april 2005 skulle gjennomføre kick off for høsten 2004. Vel, vel, vi som ventet på noe godt hadde i alle fall noe fint å se frem til (selv om opplegget var hemmelig for alle andre enn styret). Plutselig var helgen kommet som vi hadde hørt så mye om, og det var tid for nye opplevelser. Kl. 09.00 var det oppmøte på Shell stasjonen på Mørkved. Som vanlig kom noen tidligere og andre (litt) senere (for en gangs skyld var det faktisk ikke denne karen som kom sist). Her fikk alle sammen hver sin klubbgenser før vi kjørte av gårde mot destinasjon uvisst (enn så lenge). Vi kjørte et lite stykke forbi Saltstraumen til en liten plass som het Tuvsjyen. Gleden var stor da vi fikk se at vi skulle bo i respektable hus med alle fasiliteter. (Det er verdt å merke seg at Gunnar trolig gremmet seg litt av flere årsaker: 1: Han hadde selv pakket nok til en en-ukes overlevelsestur på fjellet i en gigantisk sekk som minst kunne romme både Gunnar selv og godteposen hans. 2: Han kjeftet opp både Martin og Peter fordi disse mer realistiske guttene hadde på seg joggesko i tillegg til å ha pakket sakene sine i bag’er og plastposer. 3: han ristet håpløst på hodet og sukket sine oppgitte sukk da han så at flesteparten som allerede var kommet til bensinstasjonen hadde på seg dongeribukser og ”normale” klær.) Men det hele er egentlig fullt forståelig ettersom dette trolig er en helt naturlig oppførsel når man har brukt flerfoldige tusen på proft turutstyr, så la oss komme videre i reportasjen uten å gjøre mer narr av Gunnar med det første. Etter vi ankom Tuvsjyen ble vi fordelt på rom og fikk pakket litt ut og slappet litt av (dette var tross alt en rekreasjonshelg). Første bit på programmet var en lagkonkurranse der vi ble delt i to lag. Oppgaven var å finne middagen, og vinneren av konkurransen var det laget som hadde fått tak i mest. Utstyret var fiskestang og området var havet. Den første som fikk napp var Peter (en mer urutinert fisker må du lete lenge etter). Etter noen sekunders intens kamp med noe som må ha vært en av havets største skapninger måtte utstyret gi tapt. Sluken røyk, og det var ikke noe annet å gjøre enn å få Gunnar (som visstnok hadde bedrevet hver eneste sommerdag i sin barndom med hobbyfiske) til å sette på en ny sluk og la Peter få sitt kast nr. 2. Om det var nybegynnerflaks eller et skjult talent vites ikke, men det ble i alle fall et nytt napp. Opp av vannet kom en stakkars liten krabat som uvitende og ufrivillig ble revet vekk fra sitt harmoniske liv i vannet til fordel for en merkelig konkurranse mellom en gjeng glade Taekwon-Do folk på tur. Uten å gå nærmere i detalj for resten av konkurransen kan det nevnes at Stig på det andre laget fikk en litt større fisk like etterpå. Men på tampen tok Bjørn seieren hjem igjen med dagens tredje og siste fangst. (Det er verdt å få med seg at etter Stigs etterlengtede fangst var halt på land, sprang Erik rundt i begeistring med lagets første (og eneste) fisk langs bryggekanten. Det var da Erik fant ut at våte sko og sleipt treverk kan være litt glatt. Erik sklei og landet på bakken, mens fisken fløy ut av Eriks varetekt, og både Erik og fisken var centimeter i fra å lande i havet. Hva som hadde vært morsomst av Erik eller fisken i havet vet vi ikke, men begge deler hadde trolig vært hysterisk morsomt.) Etter fiskekonkurransen var det klart for neste begivenhet på planen. Plutselig dukker det opp en stor gummibåt som ser ut til å bare kjøre forbi oss. Bjørn humrer noe sånt som at ”det hadde vært tøft å kjøre i en sånn” (Bjørn er en av de som visste opplegget). Og plutselig la båten til kaia, og en mann med titalls overlevelsesdrakter kom på land. Stemningen ble løftet et hakk når vi innså hva vi skulle oppleve. Det var tid for ”sea-rafting” (eller noe sånt). Eller som kanskje er mer beskrivende: vi skulle kjøre en stor gummibåt som gikk skikkelig fort. På med overlevelsesdraktene (vinnerlaget var første pulje ut på havet), deretter ett par kjappe poseringer foran kameraene med de (bokstavelig talt) fete draktene, så var vi klar for fartsopplevelser utenom det vanlige. Vi kjørte gjennom Saltstraumen som var relativt sterkt akkurat da. Tror nok de fleste ble litt imponert over kreftene vi så vidt kjente i båten når vi kjørte forbi. Dette er trolig en plass man helst vil unngå hvis man først skal falle i havet… Vi kjørte videre utover mot Saltenfjorden for å se om vi fant litt bølger. Bølger fant vi, og vi fikk alle opplevelsen av å fly noen ganger der vi suste bortover i full fart over bølgene. Da vi snudde var vi mistenkelig nært byen og langt unna der vi kom fra. (Her kan det nevnes at i første pulje dukket det opp et Sea King redningshelikopter akkurat når vi bremset litt ned. Vi lurte ett par sekunder på om opplevelsen skulle ta av helt med helikoptertur, men det hele var nok bare en tilfeldighet, for helikoptertur ble det altså ikke. (Tips til neste år, ehem..?) ;) På tilbaketuren ble det tid til å kjøre et par ganger frem og tilbake over Saltstraumen igjen. En opplevelse der sterk strøm, fint lys (og en båt vi følte oss ganske trygg i) gjorde det hele til en minneverdig opplevelse. Etter en stund kom vi tilbake til de andre, og det var tid for pulje nummer 2. Vi var vel ute i ca. 20 minutter. Etter alle hadde fått seg en tur på havet var det tid for formiddagsmat i lavvoen der vi ble servert fiskesuppe, brød og saft. Om de lurte oss når de hevdet at fiskesuppen var laget av fisken vi fanget selv vet vi ikke, men det smakte i alle fall. Etter samlingen i lavvoen hadde vi to timer på programmet som var satt av til bading i stamp. Flere ivrige badeløver tok også en tur i havet først. Her kan det nevnes at Stig faktisk var den første som plasket i vannet. (Han hadde trolig også den korteste turen i vannet, hehe). Etter hvert som folk var ferdigskiftede var det flere som fikk gjort unna årets første badestunt. Etter en iskald dukkert var det beundringsverdig skjønt å sette seg i en heit stamp. Her tilbrakte vi to timer i glovarmt vann der vi skrønet og pjattet og egentlig rett og slett følte oss fortreffelig bra. Etter to timer var vel de fleste fornøyd og innskrumpet (eller hva Gunnar?). Vi fikk dusjet og skiftet før vi igjen møttes i lavvoen der vi fikk servert mat på ”steinaldervis”. Maten var inspirert fra steinalderen og vi fikk servert både god mat og historier fra steinalderen. Etter maten var fortært var det foredrag og prat i plenum der Trondy og flere fra Styret fikk sagt sitt om klubbdrift og diverse. Etter hvert ble det tid for kveldens underholdningsbit der vi ble delt inn i flere grupper som fikk hver sin oppgave der alle gruppene måtte lage hver sitt innslag for kvelden. Oppgavene gitt ut på å lage sang, skuespill, lavvoaktivitet og uteaktivitet. Konferansierene for kvelden var det alltid like lekre søsterparet Mary-Lou og Lou-Mary (aka. Stian og Erik). Etter fire kreative innslag, deriblant en uforskammet tøff sang om en dasskost..(!?!), var resten av kvelden viet til bål- og lavvokos. Etter hvert dreide samtalen seg inn på spøkelseshistorier og andre skumle ting. Og i løpet av de sene nattetimer ble det også tid til både en og to ”skumle” nattevandringer ute i bekmørket. Neste dag startet med frokost i lavvoen der vi fikk servert toast og juice eller melk (og sikkert kaffe også for de som liker det). De toastskivene gikk svært fort ned, men med helgas timeplan i minne der det ble lagt opp til lunsj en time senere, sparte denne karen seg litt for å ikke bli så mett til lunsjen. (En halvtime senere innså også Styret dette, og bestemte å utsette lunsjen i flere timer, til Peters store fortvilelse). Etter frokost pakket vi sakene våre og kjørte til Saltstraumen Hotell. Der fikk vi en liten pause før vi fikk servert et foredrag fra en tidligere juniorverdensmester i kombinert, som arbeidet med lederutvikling i næringslivet. Han pratet noen timer sammen med oss om motivasjon, teambuilding, lederskap og lignende. Et foredrag som viste seg å være ganske givende og tankevekkende. Undertegnede fikk i alle fall sett enkelte ting fra andre perspektiv enn tidligere. En opplevelse som er litt vanskelig å beskrive, men som gav en positiv følelse. Etter foredraget var helgens opplegg ferdig. Vi fordelte oss i bilene og kjørte hjem mot byen. Stemningen etter (og under) turen var svært god, og alle har trolig lyst å være med på flere lignende helger. Takk til Styret og alle som var med på å planlegge og gjennomføre denne helga for at vi skulle få så gode opplevelser som mulig. Jeg setter pris på at det prioriteres å gi en slik helg til klubbens instruktører, styre og hjelpeinstruktører. Det er slikt som er med på å gi drivstoff og motivasjon til det arbeidet man gjør for klubben hver eneste uke. Det er viktig å ta vare på følelsen av at man sammen med mange andre er med på å dra lasset i en klubb der det er mye positivt som skjer. Takk for ei flott helg! Hilsen Peter.
|
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||
SaltenTKD.net © 2000 - 2008  |
Eldre reportasjer