| Hovedsiden | Om Taekwon-do | Om Klubben | For Medlemmer | Bokhylla | NNM 2008 |
|
|
Gunnar og Peter på landslagssamling (04.04.05)
Helgen 1.-3. april reiste Gunnar og Peter til Trondheim for å delta på landslagssamling. Her var det intensiv trening i tre dager med ca. 25 utøvere fra hele landet, ledet av landslagstrener Rune Lindgren 5. Dan. Fredag formiddag reiste vi nedover til Trondheim med stappfulle trillekofferter og godt mot (godt mot viste seg å være svært nødvendig, i forhold til de overpakkede koffertene våre). Straks vi landet på Værnes var det strake vegen med flybussen til hotellet som hadde æren av å ta vare på de to guttene fra Nord denne helga. (Rica Nidelven er et staselig og passende hotell som for øvrig anbefales til alle som noensinne trenger en overnatting i Trondheim med myk seng og stort frokostutvalg). Etter en liten seanse ved innsjekkingen som kunne minne om et gammelt ektepars krangel om økonomien, kom vi opp i femte etasje til et trivelig hotellrom med en koselig dobbeltseng med et halvt dusin puter. Uten å bli noe spesielt videre oppskaket av omstendighetene rundt det resepsjonisten trolig antok for å være en romantisk helg i Trondheim, flyttet vi snart sengene fra hverandre og fortsatte utpakkingen av koffertene. Det nærmeste vi kom til søt musikk denne helgen var Runes psycho-musikk på full guffe i treningssalen, omgitt av en horde tilsynelatende galinger som slo og sparket hverandre så svetten silte, blodet sprutet og tårene rant. (Vel, det var kanskje ikke riktig like ille som det hørtes ut, men det gikk likevel hardt for seg). Etter utpakkingen spaserte vi av gårde i Trondheims gylne solstråler mot sentrum der vi satte kursen mot en kinarestaurant vi syns å ha husket fra tidligere Trondheimsbesøk. Litt suppe, ris og kylling senere gikk vi tilbake til hotellet, etter å ha handlet inn bananer og sunne matvarer på butikken like ved. (Servitøren på kinarestauranten fikk for øvrig litt mer tips enn vi hadde planlagt, ettersom vi satt og ventet på vekslepengene til vi skjemtes, og litt til før vi reiste oss og gikk. Når vi gikk ut hørte vi servitøren fra kjøkkenet som spurte om vi ikke skulle ha vekslepengene. Og hadde det ikke vært for Gunnar, som umiddelbart avviste dette, så hadde i alle fall en av oss fått sine rettmessige vekslepenger tilbake. Men man skal vel ikke gråte over spilt melk heter det vel, og melk hadde de i alle fall på butikken.) Noen timer senere var vi i full gang i Trondheimklubbens flotte lokaler. Denne dagen ble det kun kjørt sparring i et par timer, der vi trente på ulike teknikker og gikk kamper på slutten. Man skulle kanskje ikke tro at man skulle bli så sliten etter dag en, men jeg vet i alle fall at en av oss følte seg temmelig sliten når vi kom tilbake til hotellrommet. Samme person ble videre holdt våken av Gunnars telefon sin stadige jamring i både en og to timer etter det første ”god natt”. Til slutt ble det likevel ro. Dagen var slutt og søvnen tok over. Alarm nr 1: kl. 07.00… Alarm nr. 2: kl. 07.10… Alarm nr. 3: kl. 07.20… Alarm nr. 4: kl. 07.30… Etter å tilslutt ha innsett realitetens alvor om at en ny dag var begynt og hva vi hadde i vente, stod vi motvillig opp og gikk ned og spiste frokost av hotellets solide brødutvalg med like imponerende utvalg av pålegg og annen morgenmat. Etter å ha pakket bag’ene våre, tok vi taxi til lokalene sammen med våre taxikamerater fra Stavanger. Vi startet med oppvarming etterfulgt av en bit mønster. Der gikk vi gjennom, og fikk terpet litt på hovedforandringene i forhold til den internasjonale måten å gå på i alle mønstrene fra hvitt belte til og med 1. Dan. I tillegg ble det en liten uhøytidelig mønsterkonkurranse før vi fikk en liten lunsjpause. Merkelig nok smakte ikke matpakken fra hotellet like godt som tidligere på dagen. Etter noe som må ha vært historiens raskeste halvtime var det rett på med sparringsutstyret før dagen fortsatte med noe hardere intensitet enn mønsterøkten. Her var det litt mer teknikktrening før vi gikk kamper resten av dagen. Dette var, som Rune kalte det; kvalitetstrening der vi fikk gått kamper der vi fokuserte på ulike oppgaver. Timene gikk, og dagens Taekwon-Do trening gikk til slutten. Rett etterpå kjørte hele gjengen ned til treningssenteret ved Pirbadet der vi først fikk en gjennomgang av ulike styrkeøvelser som står på treningsoppsettet. Etterpå kom det alle hadde ventet på: nemlig bading i Pirbadet. Her var det velværevasseng og boblebad for alle penga, der stive og støle muskler fikk sin medisin. Når gjengen var ferdig på bassenget gikk vi tilbake til hotellet der vi slappet av litt før vi dro til en ny kinesisk restaurant for å spiste middag sammen med resten av utøverne. Det ble tidlig kveld, og kl. 21 var vi kommet trygt tilbake under dyna på hotellet. Neste dag startet en time senere, så vi kunne med god samvittighet sove til kl. 08.00. Og det gjorde vi da også til gangs. (kl. 03.00 fikk undertegnede muligens definert ”lykke” på nytt; nemlig å være i halvsøvne og se at klokka på hotell tv’en bare er 03.00, i visshet om at man allerede har sovet i 6 timer, og kan fortsette å sove i 5 timer til.) Dagens alarm startet kl. 08.00. Selv om hodet følte seg uthvilt, virket det ikke som om resten av kroppen spilte på samme lag. Etter en sakte og smertefull rulling ut av sengen, etterfulgt av en mindre kjapp dusj, pakket vi koffertene våre og trasket nedtrykt ned for å spise frokost. Sakte men sikkert livnet kroppen mer og mer til, selv om den nok hadde foretrukket å holdt sengen noen timer til. Vi sjekket ut av hotellet, og gikk til taxien vi hadde bestilt sammen med Thomas og Henning fra Stavanger. Denne vesle Mercedesen måtte imidlertid kaste inn årene og ringe etter en større bil, ettersom vi tilsynelatende hadde pakket for å være borte en hel vinter. En ny bil med større bagasjeplass kom, og vi var straks på vei til lokalene på denne siste dagen av denne treningshelgen. Dagen startet med ny oppvarming, og den noe stive kroppen livnet faktisk til etter hvert. Vi startet med en ny mønsterøkt der vi delte inn i grupper der vi fikk individuell tilbakemelding på mønstrene. Plutselig var det lunsj, og etterpå var det klart for samlingens siste strabasiøse anstrengelser der vi stort sett gikk kamper. Da vi omsider var ferdige kunne guttene fra Salten være fornøyd med å ha kommet fra det hele uten noen spesielle skader (selv om en av oss (gjett hvem) kom tilbake med et par skjønnhetsfeil i form av noen blåveiser). På hjemturen slo vi følge med Ingrid fra Oslo Øst til flybussen som tok oss til flyplassen. Noen timer senere var vi trygt hjemme i gode gamle Bodø der regnværet hadde inntatt sin vante plass over byen. Vi føler selv vi har lært mye på samlingen, og at vi har fått mye igjen for å være med. Takk til alle utøverne som var med på samlingen, og takk til landslagstrener Rune Lindgren for et veldig bra opplegg.
|
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
SaltenTKD.net © 2000 - 2008  |
Eldre reportasjer