| Hovedsiden | Om Taekwon-do | Om Klubben | For Medlemmer | Bokhylla |
|
|
Fotoalbum  Eventyrsamling  |
Eventyrsamling Å vinne en kamp uten å sloss Det var engang i Kina for lenge siden, en familie som eide en liten gård. Faren arbeidet hardt for å drive gården godt, slik at han kunne overlate den til sine to sønner når han døde. Den eldste sønnen het Der-Shin og var gift. Den yngste var ugift, og het Der-Yi.En dag ble faren svært syk, og visste at han snart skulle dø. Han kalte på sønnene sine, og sa til dem; "Jeg vil at dere begge to skal overta gården. Del likt, og hjelp hverandre til å lykkes. Jeg håper den vil gi dere like mye glede som den har gitt meg". Med disse ordene sovnet faren stille inn. Sønnene delte eiendommen seg imellom, og startet arbeidet med å bygge hver sine gårder. De samarbeidet, og hjelp hverandre med de vanskeligste oppgavene. Men det gikk ikke lenge etter farens død, før Der-Shins kone mente at hun og Der-shin ikke hadde fått nok land. Tross alt var jo Der-Yi alene og trengte ikke så mye jord som dem, så hun begynte å påvirke mannen sin til å kreve mer land fra broren. Til slutt, etter mye press og mas, gav Der-Shin etter for sin kone. Siden Der-Shin var atskillig større og sterkere, var det ikke stort annet Der-Yi kunne gjøre, enn å bare i stille sinne la broren få det han hadde krevd. Der-Shins kone på sin side, var fortsatt ikke fornøyd. Når hun hadde sett hvor lett alt hadde gått, begynte hun atter en gang å presse mannen sin til å kreve mer land fra Der-Yi. Og igjen måtte Der-Yi gi etter for brorens krav. Der-Shins kone ble aldri fornøyd, og krevde til slutt at Der-Yi måtte overlate all jorda til dem. Der-Yi ba om hjelp fra slektninger og venner, og ba dem om å megle i konflikten. Men ingen ville hjelpe. De visste at det var urettferdig at Der-Yi skulle bli tvunget bort fra sin egen eiendom, men de visste også om Der-Shins voldsomme temperament, og var redde. Der-Yi bestemte seg for å stå for det han mente var riktig, og ble værende. Da banket broren han så ille, at han til slutt ikke hadde noe valg, annet enn å likevel dra avgårde. Han startet en tilværelse som reisende tigger. En dag mens han var i Jeou Lien-fjellregionen til Fujian provinsen, la han merke til en gruppe Shaolin-prester* som var i byen for å handle mat. Han visste at de var dyktige kung fu og kampkunst utøvere, og tenkte at om bare han kunne lære kung fu så ville han klarte å bekjempe Der-Shin, og få tilbake jorda si. Han bestemte seg for å følge munkene tilbake til tempelet, for så å be dem om å bli hans læremestere. Da de kom frem ba han om å få snakke med ypperstepresten. Da han ble tatt med for å møte denne, knelte Der-Yi og sa: "Høyst ærede sifu**, kan du være så snill å ta imot meg som din elev i kampkunst". Ypperstepresten hilste ham velkommen og spurte hva han hadde på hjertet. Der-Yi fortalte sin triste historie, og la frem sitt ønske. Ytterstepresten så på ham, tenkte i noen minutter og sa: "Der-Yi, om du er villig til å ta del i den smertelige harde treningen det innebærer, vil jeg ta deg i lære her. "I dyp takknemlighet, knelte Der-Yi, bukket for ypperstepresten og sa: "Jeg skal respektere, adlyde og tjene deg godt. Jeg skal ikke skuffe deg!". Tidlig neste morgen ble Der-Yi kalt inn i bakgården. Ypperstepresten sto like foran et lite tre og holdt en kalv i armene sine. Han sa: "Før du kan lære Kung Fu må du bygge opp styrke. For å gjøre det må du holde denne kalven mens du hopper over treet - femti ganger om morgenen og femti ganger om kvelden." Der-Yi ble så glad for at han fikk en sjanse til å vise at han kunne bli en god elev, så han svarte: "Ja mester, det er en enkel oppgave, og jeg vil oppfylle den hver dag." Fra denne dag, hold Der-Yi kalven i armene og hoppet over treet hver morgen og hver kveld. Dagene gikk, ukene gikk, månedene gikk, årene gikk. Kalven vokste til en ku, og det lille treet ble til en stort tre. Fortsatt holdt Der-Yi kua i armene og hoppet over treet. En dag ba Der-Yi om å få treffe ypperstepresten. Han var spent og litt nervøs. Han håpet at han hadde gjort seg fortjent til yppersteprestens tillit. Der-Yi spurte ham: "Kjære mester, jeg har holdt kua og hoppet over treet i tre år allerede. Tror du jeg er sterk nok til å trene kung fu?" Ypperstepresten så på ham og kua. Han smilte og sa: "Der-Yi, du trenger ikke lære mer. Du har fullført din Kung Fu-trening. Din styrke er stor nok til å få tilbake jorda di. Ta kua med deg hjem å bruk den til å arbeide på jordet." Der-Yi så overrasket på ypperstepresten og spurte: "Hvis jeg ikke har lært meg noen kampkunst, hvordan skal jeg kunne bekjempe min bror om han kommer for å sloss?" Ypperstepresten lo og sa: "Ikke vær redd om din bror kommer for å sloss. Alt du trenger å gjøre er å løfte opp kua og løpe mot ham. Det vil ikke bli noen kamp." Der-Yi trodde bare halvveis på ypperstepresten. Han var skuffet og ulykkelig og undret også om ypperstepresten fleipet med han. Men han tok kua meg seg og forlot Shaolin-tempelet. Da han kom hjem begynte han å arbeide med jorda. Der-Shin oppdaget snart brorens hjemkomst. Han bestemte seg for å banke opp broren og lære han noen han sent ville glemme. Etter det ville han aldri komme tilbake. Da Der-Yi kom til rismarken, så han broren komme løpende mot ham, brølende i sinne. Der-Yi husket hva ytterstepresten hadde sagt. Han plukket opp kua og løp mot Der-Shin. Denne overraskelsen sjokkerte Der-Shin. Han kunne ikke tro at broren hadde slik en styrke. - Han snudde og løp bort, for aldri å komme tilbake igjen. Hva har vi lært av denne historien? Den har to moralske budskap: Det første er at du trenger tålmodighet og utholdenhet for å lykkes. Stor suksess kommer fra mange små seire. Det andre er at den beste måten å vinne en kamp på er å ikke kjempe. Konklusjon: Ofte kan du vinne en kamp med visdom, og det er bedre en å banke noen. Å dominere andre ved vold er den dårligste metode av alle. Den vise mann finner visdom i sine tap. Slik takler han de aggressive. * Shaolin: Ordet betyr ungt tre. Shaolin-templet er et tempel der munker og prester i buddhistreligionen studerte og forkynte. ** Sifu: Betyr lærer(si) og far (fu). Dette betyr at eleven skal respektere instruktøren som en lærer samt en far. I vesten har Sifu fått navnet "master". Oversatt av Ivan Tzachev fra "YMAA-Children's Stories Book" Gå tilbake til eventyrene Lastet opp 10.10.02 av Torkil Johnsen |
SaltenTKD.net © 2000 - 2008  |